jenter kan, jenter vil, jenter får det til!

Jeg er Sterk Kvinne og bærer Masja over en bekk. Etterpå bar jeg Vegard over den samme bekken.

tre på tur

I fjorten dager har jeg, Vegard og Masja mer eller mindre bodd i et telt, ute i villmarka uten tilgang på internett og uten dekning på mobilen. Vi har lært oss å fange middagene våre med våre bare hender (Masja foretrekker klegg), bade måtte vi gjøre i iskalde bekker og vi måtte - skrekk og gru - varme opp hverandre og soveposene om kveldene fordi det ikke akkurat er sydentemperatur i Finnmark sommerstid.

Vegard var kokk, Masja tok ansvar for å jage havørnene, og jeg var generelt bare frisk og freidig. På bildet av Masja har vi puttet henne inni trekket til teltet fordi hun holdt på å fryse ihjel. Dessuten måtte hun tjores til teltet, hun var ganske sint på flokken av rødnebbterner som tilfeldigvis hadde reder rett utenfor teltåpningen. Etter den første natta skjønte hun at det ikke var vits å bruke krefter på å jage fugler, kreftene måtte spares til å traske opp og ned fjellsidene i myggland.

Det skal gjøre vondt før det gjør godt

93 myggstikk
Middag i midnattsol
Vegard og Masja i båten. Det er kaldt, synes begge.
Tåka ligger tykt og sekken er tung

Seiland i to og en halv dag

Jeg proppet Vegard og Masja i båten, og tok de med til Jøfjorden på Seiland. Der hadde vi både strålende sol, tåke og regn. Masja jaget en havørn, jeg fikk 93 myggestikk og vi tittet opp på en av øyas to isbreer. Herlig herlig.