Det er dachs å dra til Finnmark

Dachsen har dratt til Finnmark.

Som vanlig, når man flyr til Finnmark på denne tiden av året er flyene forsinka på grunn av sne og kuling. Mammaen min, som hadde med dachselaksen, måtte derfor sitte 4-5 timer i Tromsø og vente på at flyet til Hammerfest kunne ta av. Masja er selvfølgelig en kabin-hund, ikke en bagasje-hund. I Tromsø sørget mamma for at dachsen fikk matkuponger, for dachser blir jo også sultne av å måtte vente på flyet. I likhet med alle andre fikk Masja kylling og spaghetti.

Mamma ble veldig sint da dachsen ikke fikk sitte i sofaen av de slemme sikkerhetsfolkene på Tromsø Lufthavn. Alle barna fikk jo lov til det, så hvorfor ikke dachsen?

Endelig avgårde med flyet. Da er det langt på natt, og mammaen er sliten. Mammaen sovner. Det gjør ikke dachsen, hun bestemmer seg for å hoppe ut av det lille buret sitt og finne seg et fang å sitte på, det er jo mye hyggeligere. Så da mamma våkner er dachsen borte!
De fulle mennene som har drukket øl i 4 timer i Tromsø roper: -Hunden er borte! Ikke lukk opp dørene!

Det tar ikke lang tid før de finner dachsen i flyet med 40 passasjerer. Hun har funnet seg et fang lenger fremme, der det er kos i massevis.

dachsformen er god, omstendighetene i betraktning

Gamasja har blitt kastrert, og må gå med sparkebukse i et par dager. Da er det lov til å dachsefurte litt, men med smertestillende er alt ganske morsomt likevel, virker det som.

Nå er det dachs for å sitte ned litt...

Alt jeg ønsker meg til jul...

Er disse dachsemaskemarkørene fra beadmarkers.

Hva kalles en lesbisk hund?

LesBisken!

(Denne fikk jeg fra Tiram per sms, men den er så morsom at verden fortjener den)

Det er jo ikke rart at det er bakterier i vannet i Oslo

De bader jo i det, alle de ekle menneskene

Pølsehunden som er finest i verden

I anledning pølsehundens fravær (hun er med Vegard på båten, mens jeg er i Ås) legger jeg ut verdens fineste pølsehundbilde.

Legger du forresten merke til at jeg har postet tre ganger i dag, innenfor relativt kort tid? Det er fordi jeg er på Ås og egentlig skal gjøre matteoppgaver.

Forurensing er morsomt

Iallefall på dansk.

Jobb! JOBB! J O B B!

Jeg har fåttjobb! Hurra! På rådhuset! Jeg har nemlig blitt den nye 1.sekretæren til Rødt Oslo sin bystyregruppe. (Det høres kulere ut enn det er, jeg skal for det meste sortere papirer)

Og så digger jeg bloggen til min Stitch'n'bitch-venn: www.skumle.blogspot.com

jenter kan, jenter vil, jenter får det til!

Jeg er Sterk Kvinne og bærer Masja over en bekk. Etterpå bar jeg Vegard over den samme bekken.

tre på tur

I fjorten dager har jeg, Vegard og Masja mer eller mindre bodd i et telt, ute i villmarka uten tilgang på internett og uten dekning på mobilen. Vi har lært oss å fange middagene våre med våre bare hender (Masja foretrekker klegg), bade måtte vi gjøre i iskalde bekker og vi måtte - skrekk og gru - varme opp hverandre og soveposene om kveldene fordi det ikke akkurat er sydentemperatur i Finnmark sommerstid.

Vegard var kokk, Masja tok ansvar for å jage havørnene, og jeg var generelt bare frisk og freidig. På bildet av Masja har vi puttet henne inni trekket til teltet fordi hun holdt på å fryse ihjel. Dessuten måtte hun tjores til teltet, hun var ganske sint på flokken av rødnebbterner som tilfeldigvis hadde reder rett utenfor teltåpningen. Etter den første natta skjønte hun at det ikke var vits å bruke krefter på å jage fugler, kreftene måtte spares til å traske opp og ned fjellsidene i myggland.

Det skal gjøre vondt før det gjør godt

93 myggstikk
Middag i midnattsol
Vegard og Masja i båten. Det er kaldt, synes begge.
Tåka ligger tykt og sekken er tung

Seiland i to og en halv dag

Jeg proppet Vegard og Masja i båten, og tok de med til Jøfjorden på Seiland. Der hadde vi både strålende sol, tåke og regn. Masja jaget en havørn, jeg fikk 93 myggestikk og vi tittet opp på en av øyas to isbreer. Herlig herlig.

Anna uten Masja

Masja er nå i Hammerfest uten meg. Der skal hun henge med bestemoren sin, som er veldig fornøyd med å få låne lillebarnet i 6 uker. Hun har fått ny seng, og redningsvest så hun kan sitte foran i kajaken når bestemoren padler på tur. Det går sikkert helt fint, men jeg må innrømme at det var med tungt hjerte jeg forlot henne i morges. Det blir litt deilig og da, å ha fri.

Nå må jeg forberede meg til jeg drar til India 5. juni!

1. mai

Jeg har stjælt bilde fra tiram.org/blogg, men det syntes jeg var lov siden det er bilde av meg, og banneret jeg og Hannah malte til 1. mai. Vi gikk i toget sammen med Blitz, og hele seksjonen var på ensten 900 mennesker!

Gutta på tur

Mine venner Chris og Roy Cato trener til marinejegerprøven. På lørdag skulle de gå i to og en halv time med 30 kg på ryggen. I militærstøvler. Ikke nok med at de gikk hele turen ved godt mot og med høyt humør, de sprang opp alle bakkene også... Masja og jeg tusla bak og var fornøyde med å ha selskap i marka.

Masja Matpakkespiser

I dag var jeg tekniker på morgensendingen på radiOrakel. Vi hadde en gjest, en matematikkprofessor fra Universitetet i Oslo. Han var i studio og snakket om nanoteknologi. Mens han var i studio sammen med programlederen, og jeg styrte teknikken fra teknikerrommet, hva gjorde Masja da? Jo, hun var i oppholdsrommet, gravde fram matpakken til professoren fra sekken hans og spiste den! Han syntes det var veldig morsomt, "og en god historie å fortelle på jobb". Tørr matematikerhumor, med andre ord.

flere fugler

I dag har jeg på nytt vært på fugletittetur. Med de samme som forrige gang. Anledningen var en sjelden and, som var blitt observert ved Maridalsvannet. Ikke nok med at anda var sjelden, her var det snakk om to hannender, et homoandepar. Homoseksualitet er nemlig mye mer bredt ut i dyreriket enn du trodde. Veldig mange dyr har sex fordi det er gøy, ikke bare for å reprodusere seg selv. Innvollsorm for eksempel.

De spesielle endene så vi ikke (så egentlig var det bomtur), men jeg fikk et par andre arter på krysselista mi, nemlig

bokfink
grønnfink
kjøttmeis
sivspurv
stokkand
kvinand
kanadagås
linerle
vintererle

Det er veldig mye morsommere enn man skulle tro å se på fugler. Særlig hvis man går med noen som kjenner til fuglene, har kikkert og bok. Med kikkert og skop ser man fuglene mye tydeligere, og de er faktisk vakre. Mange har grønne, røde og gule fargepartier, som man ikke ser uten kikkert fordi det blir så langt unna.

gjøk og sissik, trost og stær....

Jeg har funnet et nytt og spennende miljø. I går skulle jeg nemlig ta en kaffe med Chris etter et hyggelig slag kubb i parken. Mens jeg og Chris sitter på en løkka-kafé og venter på servering (noe vi aldri fikk og godt var det) får Chris en telefon fra sin venn Vidar, som spør om vi vil være med på tur for å se på en ugle i Elverum.

Joda, det kan vi vel, bestemmer vi oss for. Hjem og ta på strømpebukse og ekstra ullgenser, og snart blir vi plukket opp av Vidar og Wanja. Vel inne i bilen spør jeg hvor langt det er til Elverum. To timers kjøretur. Begynner nesten å angre, for hvor spennende kan denne ugla egentlig være, en dag hvor jeg kunne ha sydd med symaskinen eller jogget med Masja. Gjort er jo gjort, og vi er på veien, kan ikke snu nå.

Bilturen er hyggelig, vi snakker om hint og pist, og jeg begynner å få en fornemmelse av at denne ugla er en stor ting. Det viser seg at Lappugla er ytterst sjelden i våre trakter, og det å kunne krysse denne ugla er en stor drøm som går i oppfyllelse for to av fire i bilen.

Det er mange folk som titter på fugler, derav navnet fugletittermiljøet. Det finnes nettsider der man skriver inn hvis man har sett en art som er uvanlig, og det er på en sånn nettside Wanja og Vidar har funnet ut at lappugla er sett ved Elverum. Det finnes også forskjellige typer fugletittere. Noen titter på alt, er interessert og fornøyde med den ene spurven etter den andre. Mens andre er opptatt av å krysse. For dem er det viktig å ha sett mange fugler. Har du sett fire hundre (forskjellige arter vel og merke) er du ganske høyt på strå i denne klubben. Men sjeldne fugler, som lappugla, teller også mye. Man lager livslister, årslister og månedslister.

Da vi kommer fram til skogsflekken på 100 x 200 meter der ugla er sett, parkerer vi bilen og går langs veien. Vi kommer forbi et hus med en gammel gubbe som prater litt med oss. Han skjønner jo at vi er ute etter ugla, siden vi går med kikkert på magen, men han kan fortelle oss at den fløy sin vei for et par timer siden, fordi en bergenser med telelinse jaget den. Han kan også fortelle oss at den er ganske sjelden, hvor stor den er og hvor stort vingespenn den har (som om ikke de fugletitterne jeg er sammen med har sittet og repetert dette i bilen hele kjøreturen)

Stemningen blir litt amper, har vi kjørt hele veien for å finne ut at en bergenser har vært dust nok til å jage ugla? Vi bestemmer oss for å ta en kopp kaffe i bilen og vente på skumringa som er et par timer unna.

Fugletittermiljøet handler ikke nødvendigvis om naturvern og fasinasjon for natur og trær og ville dyr. Det handler om å se fugler. Denne ugla er sett langs akkurat denne veien, og da kjører vi akkurat hit, med bilen fylt av teleskop ('skop hvis du er inne i miljøet) og kikkerter og kaffe, og venter på fuglen akkurat der den ble sett i går. Nåde den som vaser inne i skogen og jager ugla mens vi venter!

Alt som flyr blir observert, og jeg når å se en grønn sissik og to korsnebb.

Skumringa nærmer seg, og antallet fuglekikkere øker. Vi snakker med noen som har leid campinghytte i nærheten, og noen som har sett ugla flere dager på rad. Vi venter, småprater og står på rad og rekke med skopene innstilt på spotter hvor ugla har blitt sett før. Det nærmer seg kveld og stupmørke, og det virker som om ugla har tenkt å bli borte. Vi snakker litt med de andre kikkerne (alle, bortsett fra meg og Wanja er menn), småfryser og er på nippet til å gi opp da noen blinker med billysene 300 meter opp i veien. Stemningen blir euforisk. Har de sett ugla der oppe. Øynene til Vidar, Wanja og Chris begynner å lyse. Her er det bare å ta beina fatt og småspringe så stille som mulig lenger opp i gata.

Og der sitter den. Pent på utstilling på en strømstolpe. 30-40 meter fra veien, der 20 entusiastiske fuglekikkere har stilt opp skop og står med telelinsene klare. Wanja må gi Chris en klem når vi alle har fått sett den gjennom skopet, og lykkerusen brer seg etterhvert som alle får sett den.

Og den er vakker. Jeg skjønner greia med å kjøre i to timer for å se denne skapningen. Den sitter på stolpen i en ti minutter, ser etter smågnagere og virker helt uanfektet av disse menneskene som holder på å komme i buksa fordi de har sett en ugle.

På vei ned fra Elverum kommer det som kanskje er viktigst for Chris, nemlig å ringe fugletitterkompisene og fortelle hva de har gått glipp av. Noen er like entusiastiske som oss, gratulerer med kryssene og planlegger å dra opp til Elverum i løpet av de neste dagene. Andre, som ser på påskefjell og i andre land, holder på å dø fordi en nybegynner (meg) kan krysse lappugla som fugl nummer tre. Når de har ventet i 15 år på å krysse denne fuglen.

Det er tydeligvis store greier jeg har vært med på, og jeg må innrømme at jeg syns det var gøy. Selv om litt mer skogstrasking hadde vært på sin plass for å gjøre det til en skikkelig tur av det gamle slaget.

(Pappa og bror Esben ble ikke imponert over at jeg har sett lappugla, i og med at den er særs vanlig i Finnmark. Det skal jo da nevnes at den ikke har vært observert på Østlandet siden 1989. Og har dere sett en lappugle kanskje? Hæ?)

Geiter og kyr og natur og sånn

Nå har jeg søkt skole til neste år. Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bachelor i Miljø- og naturressurser. På Ås. Masja bryr seg ikke, og leker med panteflasker isteden.


Og ungene på fritidsklubben har sitronspisekonkurranse.

Island

Siden mongoblogspot ikke vil la meg poste alle bildene i en post kommer det her en bunke med poster med mange fine bilder fra Island, hurra!
Dette er en geysir. På islandsk er det bare en geysir som heter Geysir, men i alle andre land omtales selve naturfenomenet som en geysir. Det er visst det eneste islandske ordet som er eksportert.

Jeg og geysiren.

Island

Far Blix og Esben hadde gutterom og drakk øl og så på fotball om kveldene. Dette er Far Blix.
Dette er Esben, min storebror.
Gullfoss. En foss på Island. Den fineste visstnok. Den skulle egentlig legges i rør, men så var det en dame som redda den, og hun har derfor fått sin egen byste ved fossen.
Gullfoss. Her spurte mamma om vi skulle springe om kapp, og da jeg vant (ikke så merkelig i og med at hun er 50 og jeg 21) ble hun litt snurt.
Far Blix og Esben ved Gullfoss.

Island

Husene er av bølgeblikk. Og ellers ligner det veldig på Tromsø. Kanskje litt høyere trær i hagene i Reykjavik? Fint vårvær var det iallefall.
Vi kjørte mye bil og så på steder. Den ene dagen stoppa vi på KFC til min store forargelse. De andre nøt måltidet. Esben og Far Blix.
Mamma og pomfritten.
Kjempekult utsnitt av en fin plakat som hang ved KFC. KFC'en lå i et veikryss som jeg ikke husker navnet på.

Island

Alle husene på Island er laget av bølgeblikk. Nesten alle iallefall.
Fine ender og fin dam foran rådhuset i Reykjavik.

Pass deg for det varme vannet. Og den kalde sneen.

Island

Fant dette klistremerket på en bil på selveste kvinnedagen. Klarer ikke å skjønne om det er ironisk eller ikke.

Dette, som du sikkert ser, er varmt vann som pipler opp fra bakken.
Mamma og Far Blix ser på varme kilder.
Dampen stiger fra de varme kildene, og det lukter svovel.

Island-pisland

Turen bynne foer vi e paa flyplassen; mamma ringe ett helt kvarter foer vi skal moetes paa Oslo S og lure paa kor æ e, for flytoget gaar faktisk naar ho har sagt at det skal gaa. Det e jo klart æ ikke e der et kvarter foer, særlig ikke naar vi tar flytoget en halvt time foer vi egentlig maa.

Naar vi kommer til Gardermoen snik han Far (min bestefar) sæ gjennom billettskranken fra flytoget, og bruke dermed ikke sin billett, som æ kan faa til hjemturen. Og nan lure paa kor æ har det fra, med snikefar og tagge-bestemor.

Vi kommer oss vel til Island, paa veien i taxfree'en faar vi med oss fire smaa sjampanjeflaske til aa feire kvinnedagen.

Island ser ut som Finnmark, lite trær og mye stein. Mye fin lava-stein. Det e ikke lov aa ta med lavastein ut av landet, saa vi skal se kor mye vi klare aa faa med oss. De varme kildan e fin, men lukte egg. Koffor lukte egg og svovel det samme?

Hyggelig aa henge med Far, mamma og storebror Esben. Særlig siden dæm betale all maten æ spis.

I gaa, paa O'Store Kvinnedagen va vi paa busstur. Vi saa en geysir (det eneste ordet Island har eksportert, btw) en fin foss og varme kilda, samt Tingvellir, det gamle stortinget. Men busstur e bæsj blei vi enig om, du faar ti minutter til aa se paa hver ting og maa være sammen med masse turista. Saa vi har leiebil og kjoere sjoel nu.

Kvinnedagen blei ikke saa forferdelig heftig feira. Tida e en time foran her paa Island, men ho mamma hadde stilt klokka si feil, saa istedet for aa ringe klokka 7, ringte den klokka 5 om maarran. Mamma sto opp, og det e jo vanskelig aa sove naar haarfoenern braake, saa æ vaakna ogsaa. Dermed blei det tidlig til sengs i gaar kveld.

I dag har vi vært i den Blaa Lagune, saanne varme kilda. Va skeptisk, for skabben skal kloe mye mer naar det e varmt (ja æ har jo ikke skabb mer da, men den kloer i tre uke etter den e doed. Det e bæsjen dens som kloer. Æsj æsj) men trur kanskje at aa plaske i varmtvann i to tima fjerna saa pass mange hudlag at skabben blei helt borte.

Har forresten lært at Island e det foerste landet i verden som har tillatt at homofile adoptere barn. Hurra. Bare synd ingen land vil adoptere bort til homofile.

Skabb og svensker

hører visst sammen. Her er svensken.
Og her er Masja, gnidd inn i lusemiddel, sittende i badekaret. Nå stikker jeg fra svensken, bikkja og skabben og drar til Island.

Her bor vi nå

På nesodden. Det er litt hytteaktig. Båten går av og til fra aker brygge. Det er egentlig like sentralt som Grefsen, nesten. Og folkene på båten er mye hyggeligere enn folkene på trikken. Nesodden-mennesker er generelt veldig hyggelige

datamaskinen får mest oppmerksomhet

og da er det best å legge seg oppå den hvis man er litt sjalu...

Valentinskake!

Tusen takk André! (jeg heter ikke Rakel nei, men det gjør jo radiOrakel!)

Verdens kuleste lillebror

"Kjære Anna. Har du det bra? Håper det :) Var syk i dag, og bestemte meg for å lese gjennom alle Pondus-blarne og ta kopi av alle hundestripene, så du kan få litt erfaring om hvordan andre hundeeiere har det! Håper Masja er litt smartere og flinkere enn dyrene her. Hils alle jeg kjenner (noe som blir lett for deg)

Hilsen din hengivne lillebror

Sigurd"

Vet ikke om Masja er så mye smartere Sigurd, hun sitter bare under bordet og bjeffer. Men tusen takk for gaven, den var kjempekul!